Denne artikkelen http://www.technologyreview.com/business/39223/?p1=BI omhandler en ny type forretnings-/prismodell som har vokst seg sterk i det digitale samfunnet. Modellen blir kalt Freemium, og går ut på at tjenesten blir tilbydd gratis for forbrukerne, men de har også mulighet til å oppgradere til en ”premium” versjon av tjenesten.
Noen stusser kanskje over hvordan man kan gi bort tjenesten sin gratis, og likevel stay in business? Tilbyderne av tjenesten tjener da penger på annonseplass i gratismodellen, eller de tjenere penger på dem som vil unngå bombaderingen med annonser og betaler for en annosefri premiumsmodell.
Ofte er også gratisversjonen av tjenesten ikke fullversjonen, og ved å betale en liten avgift får man tilgang til en versjon som da ofte er litt større, raskere, eller bedre på andre måter enn det gratisversjonen er. Det er denne inntjeningsvarianten Spotify, Skype og Vg+ har gått for.
Et annet poeng er at det koster ikke produsenten noe å lage ”en stk til” av digitale tjenester. For eksempel så koster det ikke YouTube noe ekstra når jeg ser en film på siden deres. Bits er gratis, og lett å kopiere, og derfor godt egnet for å ”gi bort”.
Det at man ”gir bort” skaper nettverkseffekter. Forbrukere liker å få ting gratis, og når noe er gratis OG i tillegg en god tjeneste så sprer vi det. Slik som Facebook ble spredd nærmest over natten, og Spotify. Ved å tilby noe gratis og oppnå rask spredning blir man etablert, og gjør det vanskeligere for andre tilbydere å komme til på markedet.
sofiedemora 